(SÅNGER OM KÄRLEK)

Säg till om jag stör,

sa han när han steg in,

så går jag med detsamma.

 

Du inte bare stör,

svarade jag,

du rubbar hele min existens. 

Välkommen.

 

Eeva Kilpis "Sånger om kärlek" (svensk oversettelse)

 



 

(Gratulerer med 26-årsdagen til min elskede Eirik)

SJEKK DEG UT A'!

Jeg følte meg ekstremt gammel i dag. Jeg fikk nemlig min første påminnelse på å ta celleprøve fra livmorhalsen

 

"Viktig informasjon om livmorhalsprøve til deg som fyller 25 år i 2017:

For få jenter tar celleprøve fra livmorhalsen for å unngå livmorhalskreft  - en prøve som kan redde liv.

Budskapet vårt er enkelt: Ring fastlegen. Ta celleprøve. Unngå livmorhalskreft ."

 

Selv om min indre attenåring fikk seg en liten støkk, klarer jeg ikke å bli noe annet enn glad for at jeg har en velferdsstat som tar vare på meg.



 

Livmorhalskreft er en sykdom som rammer kvinner i alle aldre, og 20% av de rammede er under 35 år! Det er viktig å oppdage dette tidlig. Når man tar en prøve kan dette være noe ubehagelig da det tas i forbindelse med underlivsprøve, men arbeidet som gjøres på laboratoriet etterpå er viktig. I dag blir det ikke bare sjekket for celleforandringer, men blir også for HPV. HPV-vaksine beskytter bra, men ikke 100 %. Det er altså viktig å ta prøve selv om du er vaksinert, som jeg også er.

 

"En tredjedel av alvorlige celleforandringer kan utvikles til kreft om du ikke får behandling.

4000 kvinner med alvorlige celleforandringer behandles årlig. 1000 av disse er mellom 25-29 år."

 

Når 1/4 av diagnostiserte kvinner er på min alder, må det være tonnevis av udiagnostiserte kvinner - selv i dag! Personlig synes jeg det er svært ubehagelig å vite at mine venninner kan gå med uoppdagede celleforandringer, bare på grunn av latskap

Før en celleprøve må du huske følgende:

* Ikke ta livmorhalsprøven mens du har menstruasjon. 

* Unngå helst samleie de siste to dagene før celleprøven. 

* De to siste dagene før livmorhalsprøven må du ikke bruke: 
  - tamponger eller fødselspreventivt skum
  - geléer
  - vaginale kremer eller vaginale medisiner

 

Og husk: Ingen tester er 100 % sikre. Ta derfor kontakt med fastlegen din dersom du får uregelmessige blødninger, unormal utflod, og/eller smerter i forbindelse med sex, før eller etter testing!

 

Kontakt dem gjerne på tlf. 22 45 13 00 eller e-post livmorhals@kreftregisteret.no hvis du har spørsmål.

 

#SJEKKDEG



 

PROSJEKT FOR NYTENKING

For ikke så lenge siden hadde vi et prosjekt på Lovisenberg Diakonale Høyskole blant førsteklassingene, hvor målet var å konstruere fremtidens sykehjem. Ikke en enkel oppgave, men spennende. Vi har i løpet av våren vært i vår første praksis i sykehjem i Oslo og Akershus, og det er dessverre forbedringspotensiale her som de fleste av oss i større eller mindre grad har følt på kroppen.

Initiativtakerne Lina Oelschlägel, Gerd Sylvi Sellevold, Elisabeth Finnbakk og Catrine Hovland Ottervig sa følgende:

 

"Det fokuseres ofte i media på hva som er galt og hva som ikke fungerer i eldreomsorgen. Tanken bak dette prosjektet er at studentene skal gripe fatt i det som allerede fungerer bra, og samtidig rette fokus mot hva som skal til for å sikre en god eldreomsorg i fremtiden."

 

Prosjektet skulle ende i en poster, hvor en postervandring med avstemming skulle avgjøre vinneren - og min gruppe kom på andreplass av tjuefem grupper!

For oss var det viktig å sette fokus på gunstig og åpen arkitektur, samt mer tid med beboeren, og samvær med dyr. Ideelt sett vil dette bedre beboerenes psykiske helse - som i mange tilfeller er årsak til forverring av sykdom og symptomer. 

 

Mitt design ble valgt av gruppen som det vi ville stille ut. Bilde under er en rask skisse av dette. Drømmen vil jo også være at disse byggene har direkte tilgang (i kjelleren for eksempel) til undergrunnsbanen.

 



 

Vi krysser fingrene for at prosjektet kanskje blir grunnlag for inspirasjon hos både nåtidens- og fremtidens ledere, beboere og pleiere.

 

Hvordan ser ditt drømmesykehjem ut?

 

 

 

FRIGJØRINGEN

Den 8. mai er som kjent Norges frigjøringsdag, og også veterandag.

Dagen markerer frigjøringen av Norge etter den tyske okkupasjonen i årene 1940-45.

«Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt» lød det allerede 7.mai, og Norge brøt ut i gledesrus.
Takk til alle som da og siden har kjempet for frihet for Norge i innland og utland, spesielt som soldater, men også alle hverdagshelter som har kjempet lignende kamper i vårt moderne samfunn.

Bilde hentet fra yr.no

 

I den anledning ønsker jeg å dele et dikt av en av mine favorittdiktere i vår tid; Trygve Skaug.

Jeg ønsker dere alle en strålende dag, og fred være med dere.

 

 

HELSESØSTER FOR DEM OVER 60

I går fikk jeg Sykepleien-bladet på dørmatta mi.

Selv om jeg følger Sykepleien aktivt på nett, er det alltid spennende å se hva jeg kanskje har oversett i mylderet av artikler og overskrifter online. En nyhet som fanget blikket mitt i går var "Helsesøster for dem over 60", som handlet om den svenske "distrikssköterskan" (Les: helsefremmende arbeid gjennom hele livet) som var bosatt i Fredrikstad og hadde en helsesøstertjeneste for den eldre garden.

 

Er det bare jeg som tenker: YES!?

 

Det er ikke til å skyve under en stol at eldreomsorgen har forbedringspotensiale her i Norge. Selv som sykepleierstudent gruer jeg meg til den dagen jeg takker nei til å jobbe med eldre, fordi det er både dårlig betalt, dårlig miljø, og dårlig for egen helse. Verdighetsgarantien er i stor grad borte, for både pasient og pleier. Jeg har nettopp hatt 6 uker med praksis på eldrehjem på Nesodden. Jeg stortrivdes, men kjente tidlig på de som jobbet der, jobbet der av puristiske årsaker. Majoriteten var ikke fornøyd med lønn, timer, mangel på pauser, eller det å aldri fullstendig møte pasientenes behov. Hvorfor skulle jeg velge det?


Bilde av Witizia

Men nå kanskje, tenker jeg, bare kanskje, er det en fremtid innenfor eldreomsorgen jeg kan like. 

Det å bidra til at eldre får en bedre hverdag. Å bidra til selvstendigheten, og gi -akkurat- det de trenger der og da, slik at de kan gå hjem med konstruktive, eller fine tanker å tenke. Kanskje til og med med et smil om munnen, og et løfte om at vi ses igjen. En oppfølgning som har vært forbeholdt legene tidligere. Det liker jeg.

 

Hvorfor finnes det ikke nasjonale føringer for dette? Satt i perspektiv, så er det utrullering i store bølger med psykiatrisk sykepleiertilbud, og helsesøster tilgjengelig på skole, etter skole, og på Snapchat for unge. Nei, jeg vil ikke fjerne dette, jeg vil ikke ha enten eller, jeg vil at alle skal leve godt.

Kanskje det er på tide med et opptog for de som har vokst opp i en generasjon hvor du holdt deg og ditt for deg selv, selv om det gjorde vondt. Kanskje bør vi huske litt bedre på at vi alle skal bli gamle, at kanskje du selv vil ha behov for et system som tar vare på deg uten at du er et nummer på et ark.

Kanskje, bare kanskje, vil vi angre hvis vi ikke gjør noe med det.

 

 

PETTER STORDALENS HEMMELIGHETER

I dag så jeg på et webinar med Petter Stordalen via Oslo Business Forum. Jeg sitter nå bare å smiler.

Jeg husker da jeg som elev ved gymnaset drømte store drømmer om å bli nettopp som Stordalen - en hotellmogul med hoteller over hele verden, og muligheter til å reise og leve livet som jeg ønsket, og ikke slik bankkontoen ønsket. Nå sitter jeg her, og drømmen har gått i oppfyllelse, men ikke den samme drømmen jeg hadde da. Jeg er sykepleierstudent. Målene er fortsatt de samme, men veien dit er en annen.

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg var med i topp 10 i Adecco Norges Konsernsjefen-konkurranse om å bli konsernsjef for Adecco Norge i sommer. Jeg kom ikke til topps, men jeg lærte ekstremt mye. Grunnen til at Petter Stordalens webinar snakket til meg som det gjorde er nok nettopp på grunn av erfaringen med Konsernsjefen. Det er samme grunnen til at jeg ønsker å gjengi noe av Petter Stordalens hemmeligheter til dere (med godkjenning fra OBForum).

 

1. Selg de bæra du har

Norges beste jordbærselger sier det godt, og han kaller det «Jordbærfilosofien».

Bruke energien din på din egen business - fordi du får ikke gjort noe med de andre. Du kan ikke endre konkurrentene, du kan ikke gjøre noe med situasjoner som påvirker markedet, men du kan fokusere på å selge de bæra du har. Gjør det beste ut av utgangspunktet ditt - det er kanskje den viktigste nøkkelen til suksess.

 

2. To vinnere

Målet med en forhandling er alltid å få to vinnere. I noen forhandlinger går det ikke, og da må du sørge for at den vinneren IKKE er deg.

Stordalen kom da med et eksempel, som jeg synes var helt nydelig. Eksempelet handlet om en forhandlingssituasjon han var i, hvor forhandlerne til Stordalen hadde nådd en siste sum i forhandlinger med en yngre businessmann. Stordalen ringte han da personlig og gratulerte med dealen, men insisterte på at han måtte gå ned litt til i pris. Til slutt, etter enda en runde med harde forhandlinger lo de begge av at Stordalen hadde fått innvilget enda en million i avslag fra businessmannen. Da de la på kan det være at den unge mannen ringe til klienter, venner og familie og sa at selveste Petter Stordalen hadde ringt, og at selv da hadde han vært knallhard i forhandlingene at han fikk bare ta til takke med en siste million i avslag. Han fremstod som vinneren - men det var bare Stordalen som tjente en million på samtalen.

 

3. Kjenn deg selv

Ledere som ikke er klar over egne begrensninger tror ofte at de kan bedre enn andre i selskapet (som de selv også har ansatt for å gjøre en jobb).

Dette har negative konsekvenser. For det første blir det ofte dårligere resultater, men også dårligere kultur. De ansatte får ikke rom til å løse oppgaven, og når du tar rommet fra dem forsvinner også mestringsgleden. Da gir mange opp, og tar bare imot ordre fra «besserwizzerne» der oppe. Her bør man heller gi de ansatte målet - vet du hvorfor, så blir hvordan mye enklere. «Tving» de ansatte til å ta ansvar for egne arbeidsoppgaver. Det oppfordrer til engasjement og kreativitet.  Du må fjerne det detaljorienterte nesegrevet ditt og gi de ansatte rom til å kunne utføre sine egne arbeidsoppgaver som de føler er best. Da får du også med hjertet og hodet til den ansatte. Hvis den ansatte bryr seg om oppgaven og selskapet de driver med, får du god kultur. Ingenting slår god kultur.

 

For å få med dere fremtidige webinar, følg gjerne Oslo Business Forum på Facebook! Jeg skulle ønske noen ba meg om å gjøre det tidligere.

I tillegg vil jeg legge til en liten hemmelighet for suksess fra meg selv. Det finnes nemlig to regler for å lykkes i enhver situasjon. Regel nummer en er: "Aldri fortell alt du vet."

 

 



Kilde:

http://obforum.no/lederskap/petter-stordalen-deler-sine-hemmeligheter/

http://obforum.no/webinar-petter-stordalen/

For dere som ikke er fattig student som meg selv, anbefaler jeg at dere drar på konferansen OBForum holder i november. Noen av tidenes beste coacher og businesspersoner skal snakke her - og jeg skulle så gjerne dratt selv. Hvis dere bestiller innen i morgen får dere 1000 kr rabatt ved å klikke her. (Ikke sponset. I wish)

Daglig motivasjon


 

Faktisk.

NEW YEAR NEW ME

Julen og nyttår har, som vanlig, vært anstrengende. Er det bare jeg som synes det er innmari slitsomt med "familiehøytider"? 
Misforstå meg rett, jeg elsker jul, og den barnslige gleden som følger med, men jeg kjenner også på et enormt press om suksess og lykke som aldri møter forventningene. 

Jeg har klart å holde meg unna de dypeste dalene denne høytiden som har vært, men jeg har kjent litt på den. Heldigvis har jeg noen teknikker som gjør at ikke alt går helt til helvete. Det å ikke tro at folk tror og ønsker det verste om meg er en av de viktigste. Ulempen med å ha demonene med seg over alt er nemlig at jeg tenker at alle tenker som meg - og ofte er det mørkt og ondt.

Uansett, jeg tenkte det ville være interessant å dele at jeg prøver meg på noe nytt; YouTubevideoer. Sjekk ut mine amatørvideoer her. Show some love ♥
Ellers ville jeg bare poppe innom og ønske alle et fredfullt og suksessrikt år i 2017. 

 


E ♥

 

JEG STRYKER

på eksamen. Helt garantert haha. 

 




Jeg sitter her med ekstreme eksamensnerver, og jobber med motivasjonen fremfor alt. Hvordan skal jeg lære meg alt dette? De første 3 (av 4) eksamenene jeg har hatt har gått veldig fint, og jeg har følt meg ovenpå, men nå har det altså snudd. 

Neste eksamen er nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi, men momentliste på hundreogørten sider. Alt jeg klarer å tenke er: hvordan skal jeg lære meg alt dette? Det er så irriterende å sitte og forstå alt som sies og gjøres på videoer og podcaster, plansjer og notater; men INGENTING sitter. 

Får håpe nissen mener jeg har vært snill i år, og bringer meg litt klister til hjernen før jul.

 

Har du eksamen nå? Hvordan går det?

Daglig motivasjon


 

Tenk på det, du.

STUDIEHELG

Da ble det i stor grad en studiehelg på meg igjen. Legger ved et bilde jeg la ut på Instagram for en stund tilbake. Flaks jeg har en fin nerdekrok i hvert fall :)

Sist uke var det innspurt mot mikrobiologi og hygiene, men nå er det konsekvent lesing til anatomi og fysiologi. Vi har også to andre eksamener å se frem til, men de tar jeg per dags dato med slående ro. Det ordner seg :)

Følg meg gjerne på Instagram!

 

Har du også noen eksamener på hell? Hva er dine beste studietriks?
 

DEN FØRSTE SNØEN

Snøen

Endeleg kom snøen 
og frigjorde oss frå regnet.
Gjorde mørket mindre mørkt
og kulden mindre kald
da den la seg som eit slumreteppe overalt.

 

@mailindikt

 

TAPER I SPILL, VINNER I KJÆRLIGHET

Ja. Siste oppdatering i mai. Flaut.

 

Jeg vant dessverre ikke brillekonkurransen hos Specsavers, og tapte nok noen venner i forsøket, hehe.

Nå har jeg allikevel ingenting å klage på, og det har vært en god periode for meg. Det siste halvåret har gått ekstremt raskt; jeg har flyttet fra Eidsvoll tilbake til mitt kjære Nesodden, kjæresten er fortsatt med (!), og jeg har begynt på skole i Oslo - Bachelor i sykepleie ved Lovisenberg Diakonale Høyskole. Fikk til og med en god venninne som jeg pendler med daglig på kjøpet. God stemning!

På toppen av det hele feiret jeg nettopp 24 år - og jeg kunne ikke bedt om en bedre dag. Heldig, hæ!?


 

I morgen er det første eksamen på veien til å bli sykepleier; Mikrobiologi og hygiene. Tvi tvi!

 

BRILLEMODELL

Ønsker meg en stemme fra alle dere flotte folk der ute ♥

Det er bare å trykke på bildet, og du blir videresendt til stemmesiden. Scroll ned og klikk STEM under bildet mitt! Kun 3 klikk og så er det over :D

OREOKAKE


Paris 2014

I dag har min kjæreste 25-årsdag, og helgen har gått til feiring av han. I den anledning spurte jeg han "Hvilken kake ønsker du deg?" da han allerede hadde fått gave før 17. mai - et bunadslips. Eirik var raskt ute med å ønske seg Oreokake, og bursdagsgutten skal få alt han ønsker seg! 

 


 

Jeg valgte å følge oppskriften til Trines Matblogg, og den kan du finne her. Jeg doblet også hele oppskriften og la også til 1 cup (ca. 130 gram) med sukker i ostekremen som en kombinasjon fra en annen oppskrift jeg hadde funnet tidligere på Pinterest. 

Teksten under er fritt kopiert fra Trines Matblogg, samt noe tilpasset og tilsvarer en enkel kake (ikke tårnkake)...

Slik gikk jeg frem:

KAKEBUNN

  • 350 g Oreokjeks, knust
  • 100 g smeltet smør

OSTEKREM

  • 200 g Philadelphiaost eller annen nøytral kremost
  • 100 g melis
  • 2 dl kremfløte, stivpisket
  • 60 g. Oreokjeks, grovt hakket
  • 1 cup (ca 130 g.) sukker

TOPPING

  • ca. 100 g Oreokjeks, hakket

Smelt smøret og la det avkjøles noe. Ha kjeksen i en food processor slik at det blir en knust masse. Alternativt kan du ha kjeksene i en plastpose og knuse dem ved å slå på posen med et kjevle eller lignende. Bland sammen de knuste kjeksene og det smeltede smøret, og fordel massen i en kakering (22 eller 24 cm i diameter). Trykk kjeksmassen jevnt utover og sett kakeformen i kjøleskapet mens du lager ostekremen.

Bland kremosten med halvparten av melisen og grovt hakkede oreokjeks og rør godt sammen, til osteblandingen blir litt kremete. Pisk kremfløten og resten av melisen med miksmaster, til du får en myk og luftig krem. Vend kremen forsiktig inn osteblandingen med en slikkepott eller lignende. Ha ostekremen over kjeksbunnen og stryk ostekremen jevnt utover. Sett kaken tilbake i kjøleskapet i minst 30 minutter.

Når kaken skal settes sammen eller tas frem, bruk en ren kniv og skjær langs kanten av kakeringen, før du løsner den forsiktig. Rett før servering danderes kaken med oreokjeks, enten knust, delt eller hele i det mønsteret du selv ønsker.

Oreokaken bør nytes innen 2-3 dager etter at den ble laget.

 

Vel bekomme ♥

MIMRING

I maidagene blir jeg alltid fylt med nostalgi... 

Som denne beskjedne låta som tok meg gjennom russetiden:

 

#DittLivsParty

MONSTRE I HODET



Jeg følger @NorskeHemmeligheter på Instagram.

Det er visst mange som har like hemmeligheter som meg.

Følg meg på Instagram @CPTEKH

SPØKELSER PÅ NÆRT HOLD

Dag 4 i Edinburgh var på onsdag. Den gikk så uendelig fort at da jeg bestemte meg for å dra tilbake til hotellet var klokken nærmere midnatt. Skulle - som vanlig - ønske at døgnet hadde flere timer. I går var hjemreisedag, og da blir jeg alltid sliten; så jeg koste meg med kjæresten min i stedet for å gjøre andre "plikter".

 

Dagen min startet rolig the way I like it med frokost på hostellet før jeg satte nesa mot Holyrood Park, og et "vitenskapssenter" kalt Dynamic Earth. Jeg må innrømme at jeg storkoste meg. Det var utstillinger av alt fra "begynnelsen" til nå både på land, i vann, arktiske områder og ørken. Alt var interaktivt og man kunne både se, kjenne, spille og lukte på det som var å se. I tillegg hadde de en sekvens hvor man fikk oppleve jordskjelv på kroppen, en 4D film, samt en film man "ligger" og ser på opp i en dome. Utrolig kult! Senteret er (tydeligvis) for alle aldre, men har naturligvis noen områder som har undervisningsfokus på barn; men ikke mindre lærerikt allikevel. Jeg klarte vel å bruke nærmere 2,5 time der... For øvrig er det lov å kjøpe billetter, men dersom man ikke liker det etter de 1-2 første utstillingene, kan man få pengene tilbake. Suverent!



På vei til The National Museum of Scotland

Etter masse faglig innspill hadde jeg planlagt å dra på The National Museum of Scotland da jeg hadde hørt fantastiske ting om utstillingen "Celts" de har nå. Da jeg kom dit, sjekket jeg ut brosjyren for dette da det ikke var gratis - men endte opp med å ikke gå inn. Jeg følte rett og slett ikke for det. Tok meg heller en liten titt på en liten del av standardutstillingen deres, og brukte vel mest tid på å lese mer om Jakobittene og Bonnie Prince Charles, og se gjenstander fra deres tid! (Ser dere en rød tråd her? hehe)

Vel, man kan ikke være i Edinburgh som en del av Harry Potter generasjonen uten å ta turen innom både Greyfriar's Kirkyard "Voldemorts grav" og The Elephant House - noe jeg naturligvis gjorde. Det som var litt utenom det vanlige var at da jeg var på kirkegården skulle jeg ta et bilde av et mausoleum (som tilhører Sir George Mackenzie/Covernanters' prison), og fikk da en tilfeldig ansiktsgjenkjennelse på snapchat. Det "ansiktet" bevegde seg nærmere og nærmere meg, så da skrudde jeg bare av snapchat. Ingen skade skjedd, men jeg sjekket under sengen den kvelden...



Etter litt utforsking endte jeg opp med en helt suveren middag kjøpte forrett for 2 med god drikke på Deacon Brodie's Tavern. Anbefales på det sterkeste!


 

Rett etter dette gjorde jeg noe jeg virkelig hadde gledet meg til - nemlig å ta en tour ned i Mary King's Close! En bevart del av gamle Edinburgh hvor den nyere delen av gamlebyen er bygd oppå! Her kan man faktisk gå i "fotsporene" til skottlendere på 1600-tallet - med informasjon om hvordan de levde, og også om svartedøden og konsekvensene i Edinburgh. Den gang var for øvrig denne gaten en av de travleste i Edinburgh, og var kjent som handlegaten. Det andre som også er litt spesielt er at det er en av de eneste gatene som er oppkalt etter en kvinne - og en da levende en også! Mye historie på ett og samme sted. Dette var også en knallfin opplevelse!

 

Avslutningsvis bestemte jeg meg for rett etter Mary King's Close å dra på "spøkelsestur" med City Of The Dead. Da ble vi tatt med til "South Bridge Vaults" som ble brukt som fengsel mer eller mindre, og så til Covenanter's Prison, hvor vi fikk gå inn i et av mausoleumene (hvor mange møter med Poltergeist har blitt rapportert...) En skummel, men døds(!)kul tour!

Så gikk jeg hjem og sov. Haha. Det må allikevel nevnes at dette var en av de flotteste dagene værmessig - og det var godt og varmt med masse sol. Well done, Scotland.



 

Jeg har hatt en utrolig fin opplevelse, og gjort nærmest alt som kan gjøres på fem dager. Det eneste jeg kan konkludere med er at jeg skal tilbake - det er bare å glede seg!

LOCH NESS MONSTERET OG ANDRE MYTER

Dag 3 i Edinburgh ble tilbragt på en guidet busstur til Highlands. I går. Så sovnet jeg. 

Dagen i går var veldig lang... mye på grunn av lite søvn dagen før, samt at det var tidlig opp, og sent hjem - men det var en fin dag.

Jeg booket tur med Rabbie's gjennom Viator, og hadde avreise mot høylandet kl 08 i går tidlig. Reisen ble gjort i en minibuss med plass til 16 pax. Turen hadde stopp ca hver 45 til 1,5 time, og første stopp var på "grensen" mellom Highlands og Lowlands. Sjåføren og guiden var imidlertidig så snille at de først kjørte forbi Doune Castle på etterspørsel fra meg, hvor mye av Outlander ble spilt inn. 

Da vi stoppet på grensen, som på samtlige alle stopp etterpå, ble man oppfordret til å drikke litt te eller whisky. Vi dro så videre, med et par "bildestopp", til Glencoe (hjemstedet til James Bond, også hvor mye av Harry Potter ble filmet)



På vei til Glencoe

Etter dette gikk turen til Loch Ness (Fort Augustus), hvor vi fikk litt tid til å spise og å lete etter uhyret selv! 




Turen gikk så til Cairngorms National Park, og siden til Pitlochry før vi dro tilbake til Edinburgh.

Gjennom hele dagen fikk vi høre masse historier om Jakobittene, massakre, kriger, forfattere og kongelige, noe jeg satte veldig pris på. Guiden vår var trivelig, og kunnskapsrik.

Det var noen faktorer som for meg dro ned opplevelsen, men det var verdt pengene, og jeg ville gitt opplevelsen et terningkast 4!

 

Nå er det på tide å vende nesen ut igjen for en ny dag med opplevelser!

FLYING SOLO

(Endelig fikk jeg postet dette innlegget etter å ha klart å skrive og med uhell slette det 3 ganger...)

Dag 2 i Edinburgh har vært minst like bra! I dag har gått svimlende 27.790 skritt gjennom dagen - huzza!

Dette er første gang på lenge jeg flyr solo, og det er akkurat som å sykle. Jeg må si at jeg stortrives med å reise med venner og familie, men det er en spesiell frihet rundt det å reise alene. Man må ha en helt spesiell aksept av konseptet rundt å være alene; men man åpner seg også veldig for muligheter og beskjeder man normalt ikke ville. Jeg elsker det! Egentlig skulle jeg dra på tur med en venninne som foreslo konetur til Skottland etter å ha sett "Outlander". Bitt av basillen booket vi, men hun kunne siden ikke bli med allikevel.

Men det stopper ikke meg!


PS: Jeg har skaffet selfiestang, og det er fantastisk.

Etter en rolig start på dagen bestemte jeg meg for å gå opp til Calton Hill. Her finner man blant annet Nelson's monument som faktisk er et tårn hvis spir kan heise og senke en ball nøyaktig kl. 13 slik at sjømenn kan kunne stille uret sitt etter dette i samsvar med One O'clock Gun på Edinburgh castle som er akkurat det det virker som.  I tillegg har Calton Hill også The National Monument som ble reist da Edinburgh ble omtalt som nordens Athen i forbindelse med avansement i tenking etc. Skottene ville derfor vise at de var bedre enn romerne og ville bygge en replika av Parthenon både raskere og rimeligere enn dem... men akk nei. Resultatet ble et halvferdig monument som omtales som Scottland's Disgrace... men det er ganske pent allikevel synes jeg.

Etter dette satte jeg nesa mot Arthur's Seat; en liten halvtimes tur oppover sier de lokale. "The DNA results show THAT was a lie." Omsider kom jeg meg opp etter en kamp med et heller ustabilt vær som tilbød både strålende sol, iskald vind, regn og hagl. Utsikten var flott, men det holder med ėn runde.

Det ser ikke så høyt ut, men det var drithøyt! Edinburghs høyeste fjell, ca. 250 MOH.

Da jeg hadde kjempet meg ned igjen tok jeg en lett lunsj og bega meg igjen opp Royal Mile.



St. Giles Cathedral. 

I dag bestemte jeg meg for å bli med på to "gratisturer" rundt i byen. En som berettet historie og funfacts om Old Town i Edinburgh - som jeg antageligvis kunne skrevet et eget innlegg om-, samt en spøkelsestur hvor jeg fikk høre historier om død og galle. Anbefales!

I tillegg tuslet jeg litt rundt i gatene, dro innom en Tartar fabrikk (veving av kilter etc.), som for øvrig ikke var en høydare, samt begynte å rusle litt i New Town. Her tenkte jeg å fortsette litt på onsdag. 


Til middag bestemte jeg meg (etter anbefaling fra en guide) å prøve "haggis", en type Skotsk nasjonalrett, på The Inn at the Mile. En positiv overraskelse; jeg likte det godt!



I morgen blir det dagstur til høylandet! Å, som jeg gleder meg!

JEG MØTTE DAVID HASSELHOFF

Dag 1 i Edinburgh har vært absolutt strålende!


Dro med tidlig fly og var først på flyet for aller første gang wohoo, og var allerede klar for å begynne å utforske byen før innsjekk på hostellet. I stedet for å vente på å kunne sjekke inn, bestemte jeg meg heller for å sette kurs mot hovedgaten og se hvor jeg hadde lyst til å gå. Turen gikk raskt mot "det store slottet oppå åsen" - også kalt Edinburgh Castle. Her fikk jeg sneket til meg både audio tour, guidet tour, et musikalsk innslag samt noen selfies på ca 3 timer. Slottet har en utrolig flott historie; blant annet ligger det (og for øvrig hele byen) på en utdødd vulkan, Mary Queen of Scots fødte King James I der (vi fikk til og må gå inn i rommet!), det er et katolsk kapell datert tilbake til det 11 århundre som er originalt (St. Margaret's chapel). Dette, samt ekstremt mye mer historie - men det må nesten bli et eget innlegg om jeg skal gå inn på det.
Det hele kostet meg rundt 20 pund, og var veldig verdt pengene. Anbefales!


Da jeg så meg lei på en blanding av iskalde vindkast, småregn og sol gikk jeg for å sjekke inn på The Baxter. Hostellet er utrolig flott, nylig renovert, bildene på nettsiden matcher sannheten og staben er meget vennlig! Nettet er ikke superb, og fellesbadet er noe lite, men generelt synes jeg det er et hostel med høy standard.

Plutselig var klokken nærmere 17, og jeg innså at jeg var relativt sulten (men reisedag er og blir reisedag). Jeg bestemte meg for å prøve en av pubene Edinburghappen min anbefalte... men jeg gikk meg vill og havnet øverst på Royal Mile. Dette er en meget populær gate her i Edinburgh som leder opp mot slottet. Nå; jeg skal ikke si at jeg er distrė, men jeg endte opp med å se på et.20 minutter langt show med en mann som blant annet svelget sverd og hamret spikre inn i nesa. Han og jeg tok en to pils etterpå med en franskmann som også var over gjennomsnittlig interessert i stuntene hans. Utrolig hyggelig, og generelt oppfatter jeg skottene som et supertrivelig folk!


Tro det eller ei, men i dag var også dagen hvor Gumball 3000 kom gjennom Edinburgh. Vi måtte jo bare ta turen og se på bilene; og det var en kjempeopplevelse til tross for den iskalde vinden. Ryktet hadde seg at David Hasselhoff var med å kjøre en av bilene, og etter lang ventetid kom han faktisk! Det er lov å innrømme at man blir starstruck når selveste Baywatch-ikonet kommer kjørende forbi. Alle teamene hadde jo også gått forbi når de var ferdige, og vi gledet oss til å se David up close... men akk nei. Han ble kjørt med livvakt forbi i en van, men jeg og alle andre rundt meg fikk et lite vink!
Da bestemte jeg og Ro (franskmannen) å dra videre; for på dette tidspunktet hoppet publikum over gjerdet og gikk noe amok på banen. Med tanke på skottenes sinte rykte begynte vi å bevege oss tilbake... men like før vi skulle krysse den siste gaten rullet det en SVART VAN opp ved siden av oss og ut kommer selvelse HASSELHOFF! Er det mulig å ha så flaks? Ja. Jeg vinket til han og han smilte til meg mens vi sto 10 cm fra hverandre. Så gikk vi hver til vårt. Ahh, David Hasselhoff og jeg. BFF's ❤




God natt 🌟

I morgen drar jeg

Etter uker med sommerfugler i magen drar jeg allerede i morgen til Edinburgh. Jeg blir borte til Kristi Himmelfartsdag - er det noen som skal dra samtidig kanskje?

Jeg har planlagt dagene mine ganske godt allerede nå, men det mest spesielle er vel at jeg har booket en dagstur gjennom Viator til Loch Ness, Glencoe og Highlands - og jeg gleder meg massivt! Det blir en liten gruppe på maks 16 stykker, guidet tur med masse utforskingsmuligheter. 

Tenk hvor fint dette blir! I tillegg er jo jeg blitt over gjennomsnittlig interessert i det skotske høylandet etter at jeg begynte å se Outlander... Det er faktisk derfor turen ble booket i utgangspunktet!

Bosituasjonen falt på hostel, ikke overraskende. Ekstremt mye billigere enn hotell, og når jeg i tillegg fant et som fant veldig i smak både prismessig og i forhold til standard måtte jeg bare slå til! Noe av det morsomste med å reise alene er jo å bo på hostel -- ikke blir man alene allikevel, og som oftest får man seg en venn eller to i tillegg. Hostellet heter The Baxter.

I tillegg har jeg nå oppgradert mobilabonnementet mitt til Telenor Frihet, og da kan jeg lettere oppdatere fra Edinburgh for de som har interesse av det. Skal prøve å oppdatere her, samt dere kan følge meg på Snapchat (cptellie) eller Instagram (cptekh)!

 

Som jeg pleier å si:

HADET PÅ BADET!

Har du vært i Edinburgh?

På søndag skal jeg ut på eventyr. Denne gangen alene. Til EDINBURGH!

Er det noen som har vært i Edinburgh før og ønsker å dele noen tips rundt hva jeg bør se og gjøre? 

Tenkte jeg skulle blogge om reisen dit; kanskje blir det din neste destinasjon.

 

Mitt beste selskap kan jo være meg.

#Relationshipgoals

Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke: "Er det mulig å være så heldig?"

Spesielt når jeg ser ting som dette...



Ikke har jeg spurt, og i hvert fall ikke turt å håpe, men allikevel var klærne mine pent brettet på tørkestativet da jeg kom hjem fra jobb. Begrunnelse: Han ville ikke legge det inn i hylla så jeg mistet oversikt, og heller ikke legge det på senga så jeg måtte ordne det når jeg kom hjem fra jobb kl 23. Jeg har garantert verdens beste kjæreste.

Er ikke bare gråting selv om jeg er deprimert.

Er så sliten

Jeg er så sliten, mesteparten av tiden. Tung i muskler, ledd og sinn. Ønsker ikke stå opp om morgenen.

Noen ganger er jeg derimot Elisabeth igjen. Hun smiler.

Og så blir jeg sliten. 

 

Det har den siste uken vært hverdagen min, og jeg har vært preget av flere nedturer. Jeg velger allikevel å være ærlig om noen spør, og svarer gjerne på spørsmål; men opplever at til og med venninner blir lettere overrumplet når jeg forteller dem at jeg igjen, fortsatt, har en dårlig periode.

"Hvordan går det med deg da?" "Det går ikke så bra, jeg har hatt det dårlig med meg selv denne uka, grått mye og sånn..."

Skjønner jo at det blir vanskelig å ta på strak arm - men det som jeg ikke forstår er oppfølgingen: "Men jenta mi da, hva har skjedd?"

For det er nettopp det som er så vanskelig. Ingenting og for mange ting har skjedd, og jeg orker ikke fortelle, samtidig som at du skal få slippe å høre hver eneste (egentlig lille) hendelse som har dyttet meg ut av balanse. Det er summen av det hele, og det sluker meg. Og jeg forventer ikke at du skal forstå; jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg kunne gi deg svar. 

 

Jeg kunne gitt en hånd for å være en ukomplisert, lettsinnet jente. 

Slik som dette.

In regards to the primary elections today

My dear friends of New York -

Please, know that the decision you make today also affects the rest of the world. I've been following the campaign from abroad, and I strongly encourage you to vote anything but Donald Trump.

End plea.



 

I den stille stund

Det har vært stille fra meg en stund, og i den stille stund har jeg hatt mange høylytte krangler med meg selv. 

Jeg har jobbet med depresjon. Min depresjon.

Sent i fjor reoppfant jeg bloggen min, og hadde et ønske om å tømme meg gjennom dette mediet. Jeg hadde, og har, så mange mange tanker, så mange følelser som bobler inni meg, men som ikke trenger å vente med å se dagens lys før det eksploderer i en stor sky av tårer. Jeg har prøvd å skrive dagbok, notater på mobilen, et evig Word-dokument på PC'en med usensurerte tankerekker, men det har aldri hatt lik terapeutisk effekt som når jeg blotter det for alle å se. Eksponeringsbehov? Ja. Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har det som meg, og hvis jeg kan hjelpe én person med tekstene mine, om det så bare er meg selv så er det nok.

Akkurat nå jobber jeg med noen innlegg om tanker jeg har, og skal dele dette; selv om jeg er dødsredd for hva som møter meg når jeg forteller. 

 

Have mercy.



 

Daglig motivasjon


 

En av mine favorittregler.

Daglig motivasjon


Ikke stol på at noen leverer det. Du må skaffe det selv også.

Har vandra så langt.

 

Har vandra så langt og så lenge,

på sprek - og på mødig - fot.

Har framleis stor vandrarglede,

framleis stort vandrarmot,

men veit sjølvsagt at kanskje

alt bortom neste sving

krader det is på vegen

og markene kvitnar ikring.

 

Veit det. Har tenkt: Av livsens blomar

har du fått plukke så mange.

Det veks ikkje fleire av dei, for deg.

Kvite og utan ange,

kalde og stive er dei som står

og ventar deg no, i et ukjent land,

og når du rører dei, kvitnar

og stivnar som dei di hand.

 

Roleg vandrar du vegen fram.

Rundar den svingen. Kva skjer?

Du stansar, blir ståande, kan ikkje tru

at det er sant, det du ser:

I staden for dødsens blomsterhage,

kald, kvit og stiv,

du har framfor deg eit vell av blomar

som gløder av liv, av liv - 

og nær deg kviskrar den kjæreste røyst:

Visst er det sant. Du skal tru

dette du ser. Det er ditt. Det er vårt.

Det er oss. Det er eg og du.

 

- Halldis Moren Vesaas

 

Kilde

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
hits